Galåvolden Gård as har lenge vært en foregangsaktør for innovasjon og bærekraft i lokalmatnæringen i Rørosregionen.
Med en visjon om å fremme bærekraft og samarbeid, initierte de prosjektet «Grønn samskaping» for å utvikle nye produkter basert på restråstoff og lokale råvarer sammen med Nordli Gård og Rørosmeieriet. Målet var å styrke samholdet i lokalmatnæringen og demonstrere hvordan bærekraftig utvikling kan realiseres gjennom konkret samarbeid.

Lokalmatnæringen står overfor flere utfordringer, blant annet ineffektiv ressursutnyttelse og mangel på samarbeid mellom småskala produsenter, noe som kan hindre innovasjon og bærekraftig vekst. I tillegg er det en økende forventning fra forbrukere om miljøvennlige og etisk produserte varer. Galåvolden Gård og deres partnere måtte finne en måte å overvinne disse barrierene på, samtidig som de skapte noe nytt og verdifullt.

«Grønn samskaping» ble løsningen hvor tre lokalmatbedrifter samarbeidet om å utvikle et nytt produkt ved å utnytte restråstoff og innlemme lokale smaker. Prosjektet fokuserte på å skape en modell for produktutvikling som kunne forenkle og effektivisere prosessen for fremtidige initiativer. Ved å samle kompetanse og ressurser, kunne de utforske innovative løsninger for bærekraftig produksjon. Rørosregionen Næringshage bidro med nødvendig veiledning og støtte, mens finansiell backing kom fra Innovasjon Norge og Norgesgruppens bærekraftsfond «HANDLE».

«Grønn samskaping» har allerede vist seg å være en vellykket modell for samarbeid og innovasjon innen lokalmatnæringen. Prosjektet har ikke bare ført til utviklingen av nye, bærekraftige produkter, men har også etablert en mal som andre bedrifter kan følge for å fremme bærekraftig innovasjon. Gjennom dette initiativet har Galåvolden Gård og deres partnere demonstrert hvordan sektoren kan arbeide sammen mot felles mål om bærekraft og innovasjon. Dette caset understreker betydningen av samarbeid, innovasjon, og støttesystemer for å overvinne industrielle utfordringer og bidra til en økt bærekraft.

I lys av regjeringens beslutning om å løfte reiselivet som en del av den nasjonale eksportsatsingen, og med bakgrunn i en ringvirkningsanalyse som viser betydelig økonomisk bidrag fra reiselivet i Røros og Østerdalen, ble det identifisert et stort mulighetsrom for regionen. Målet var å utvikle reiselivet i en mer bærekraftig retning, til glede for alle involverte parter – fra ansatte og lokalbefolkning til deltidsinnbyggere og besøkende.

Til tross for reiselivets økonomiske bidrag og potensial for vekst, stod regionen overfor utfordringer knyttet til bærekraft. Det var behov for en strategi som kunne balansere vekst med vern av natur, kulturressurser og lokalsamfunnets velvære, samt adressere konflikter og belastninger før de oppstod.

For å møte disse utfordringene, ble merkeordningen for bærekraftige reisemål valgt som et strategisk verktøy. Visit Røros og Østerdalen SA tok initiativet til å utforske muligheten for en felles satsing sammen med næringshagen for å kvalifisere regionen til denne merkingen. Dette involverte et omfattende, toårig prosjekt som krevde tett samarbeid mellom privat og offentlig sektor, med mål om å kartlegge og oppfylle kriterier fordelt på miljø, samfunn, og økonomi.

Selv om prosjektet fortsatt pågår, har satsingen på å bli et bærekraftig reisemål allerede begynt å vise potensialet for positive endringer i regionen. Gjennom å systematisere arbeidet med bærekraft, har prosjektet økt bevisstheten rundt bærekraftige praksiser og skapt en plattform for samarbeid. Det legges opp til en fremtid hvor reiselivet ikke bare bidrar økonomisk, men også fremmer et godt omdømme for regionen, beskytter natur og kulturressurser, og forbedrer livskvaliteten for lokalbefolkningen. Dette arbeidet med å bli et bærekraftig reisemål er et viktig skritt mot en mer ansvarlig og bærekraftig turistnæring i Norge.