Milliondryss til tre-årig droneprosjekt
Øyvind Hånes
Se for deg et scenario fem år frem i tid: Det begynner å brenne i ei hytte langt til fjells. Vinden tar tak i flammene og brannen eskalerer fort. Føret på veien er dårlig og selv om branntjenesten rykker raskt ut med bil, er hvert minutt kritisk. Med en gang alarmen går og branntjenesten hiver seg i bilen, rykker også en drone ut fra beredskapssenteret. Denne dronen flyr raskt til brannen og ankommer hytta først. Den sender live-bilder til sentralen og brannbilen slik at de kan vurdere hvordan brannen skal håndteres og være forberedt på situasjonen før mannskapet kommer frem. På denne måten slukkes brannen så effektivt som overhodet mulig, og både hus og liv kan reddes.
Fremtidens brann- og redningstjeneste kan forhåpentligvis rykke raskt ut og få tidlig oversikt over nødssituasjoner nettopp ved hjelp av slik droneteknologi. Teknologien brukes i dag, men det er behov for å videreutvikle den for å sikre at mer av potensialet ved teknologien utnyttes. Dette vil utforskes gjennom innovasjonsprosjektet «Droner i brann- og redningstjenesten: Samhandling, kompetanseutvikling og bærekraftig ressursbruk i hverdag og krise».
Forskningsrådet har gitt støtte til dette tre-årige innovasjonsprosjektet som vil jobbe for bruk av droner som responstjeneste i brannvesenet. SINTEF har fått tildelingen, og Rørosregionen Næringshage er med gjennom prosjektet Green Flyway. I tillegg er flere aktører med i dette storstilte prosjektet: 110-sentralen i Midt-Norge, Tiepoint, AirDodge, Røros kommune, Ringebu Kommune, Holtålen Kommune og Os kommune.
Prosjektet vil vare over tre år og ha fire hovedtema:
– Fysisk infrastruktur
– Samhandling
– Luftfartsstyring
– Regelverk
Sammen kan prosjektet bidra til at scenarioet i innledningen, og mange andre nødssituasjoner, blir håndtert raskere, tryggere og mer effektivt. Vi har stor tro på at dette prosjektet vil føre droneteknologi og brann- og redningsarbeid tettere sammen, og et viktig skritt videre i riktig retning.
Vi gleder oss til å sette i gang!
Foto: Blåtimen Produksjon
Rørosregionen Næringshage resertifisert som Miljøfyrtårn
Øyvind Hånes
Rørosregionen Næringshage har vært sertifisert som Miljøfyrtårn siden 2019, og har denne vinteren blitt resertifisert – en prosess som er nødvendig hvert tredje år for å beholde statusen som Miljøfyrtårn.
Å være sertifisert som Miljøfyrtårn innebærer at virksomheten har blitt vurdert av en ekstern tredjepart, som undersøker om virksomhetens miljøstyringssystem oppfyller kravene som gjelder. Formålet med et slikt system er å sikre at virksomheten arbeider aktivt, strukturert og målrettet for å redusere egne miljøavtrykk.
Denne prosessen innebærer blant annet å gjennomgå interne rutiner knyttet til bærekraft og miljøarbeid, som avfallshåndtering og reiserutiner. I tillegg omfatter også miljøsertifiseringen interne rutiner rundt personalarbeid, arbeidsmiljø og interne styringssystemer.
For å bli resertifisert som Miljøfyrtårn er det nødvendig å dokumentere at man fortsatt oppfyller alle krav som kreves for å bli førstegangssertifisert, i tillegg til å kunne dokumentere hvordan man har arbeidet med miljøarbeid i årene siden sist kontroll.
Vi er stolte av å ha oppnådd denne resertifiseringen, som er en tydelig bekreftelse på at miljøarbeidet vi gjør er både viktig og riktig!
Visste du at vi også hjelper andre bedrifter med denne prosessen?
Les vår komplette guide om hvordan du kan bli sertifisert som Miljøfyrtårn her.
Ta kontakt om du er nysgjerrig på denne prosessen for din bedrift – vi hjelper deg!
Nå har vi også kontorplass i Alvdal
Øyvind Hånes
Vi jobber over et stort geografisk område og mange kommuner. For å komme nærmere våre samarbeidspartnere i den sørlige delen av regionen, har vi i høst etablert en kontorplass i Alvdal.
Kontoret er plassert på Steia, hvor vi ligger midt i smørøyet og deler lokaler med blant annet Alvdal Midt i Væla. Med den sentrale plasseringen håper vi at terskelen er enda lavere for å ta kontakt og avtale et møte med oss. Vi ønsker å møte nettopp deg og dine ideer!
Ta kontakt, eller stikk innom uten avtale. Vi er her hver onsdag mellom klokken 10-14.
Adresse:
Steia 15
2560 Alvdal
I tillegg er vi som alltid tilgjengelige på telefon og epost, uansett hvor du måtte befinne deg. Firmabilene våre er også i aktiv bruk, og vi møter deg gjerne fysisk for å høre om dine behov og ideer der du bor.
Ung kompetanse inn i næringshagen
Øyvind Hånes
Møt vår nye trainee og praksisstudent!
Gjennom Fjelltrainee-ordningen ansettes nyutdannet arbeidskraft til bedrifter i Rørosregionen. Hos næringshagen styrker vi laget med Øyvind, som nylig er ansatt som trainee her i ett år. I tillegg har vi masterstudenten Magnus hos oss i praksis i høst.
Hvem er Øyvind og Magnus?
Øyvind Hånes er 31 år gammel og opprinnelig fra Røros. Etter mange år i Trondheim, der han både har studert og jobbet, har han nå flyttet hjem til Fjellregionen sammen med samboer og hund. Øyvind har en variert bakgrunn – fra musikkdesign og pedagogikk til en master i organisasjon, digitalisering, administrasjon og arbeid (ODAA) ved NTNU. Han har tidligere jobbet som musikklærer, og kombinerer nå sin interesse for mennesker, kultur og organisasjon som Fjelltrainee hos Rørosregionen Næringshage.
Magnus Lorentsen Wikran er 24 år og fra Mo i Rana. Han tar en mastergrad i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) ved NTNU og har bakgrunn som sosionom. Han kommer fra distriktet, og har alltid vært opptatt av hvordan teknologi, mennesker og samfunn påvirker hverandre – og hvordan kunnskap kan brukes til å styrke utviklingen i regionene. Som praksisstudent ved næringshagen har han fått muligheten til å anvende studiet i praksis, og bidra inn i konkrete prosjekter som berører både næringsliv og samfunn.
Fra Trondheim til Røros – to veier inn i næringslivet
Både Øyvind og Magnus har bakgrunn fra NTNU i Trondheim, men med litt ulike retninger. Øyvind har fullført en master i organisasjon, digitalisering, administrasjon og arbeid (ODAA) – et studium som kombinerer blant annet digitalisering, samfunnsendring og ledelse. Magnus tar på sin side en master i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS), et tverrfaglig felt som undersøker hvordan teknologi, vitenskap og samfunn påvirker hverandre.
«STS er en høyst tverrfaglig studieretning, og internasjonalt et felt i stor vekst,» forteller Magnus. «Vi lærer å bruke mange perspektiver for å forstå sammenhenger mellom teknologi, innovasjon og samfunnsutvikling. Et typisk STS-spørsmål kan være: Er det vi som endres av ny teknologi, eller er det fordi vi endrer oss at teknologien forandrer seg?»
Øyvind på sin side trekker frem at masteren i ODAA gir en bred verktøykasse for å forstå hvordan organisasjoner og mennesker påvirkes av digitalisering:
«Studiet handler om hvordan samfunnsfagene spiller sammen med teknologi og arbeidsliv. Det kombinerer teori og praksis på en god måte, og jeg har fått jobbet med blant annet forskningsoppdrag, forretningsidéutvikling og mye annet gruppearbeid på tvers av fagområder.»
Hvorfor Røros og næringshagen?
For Øyvind ble inngangen til næringshagen Fjelltrainee-ordningen – en mulighet som kobler nyutdannede med bedrifter i Fjellregionen.
«Jeg var ute etter å få brukt kompetansen fra mastergraden, samtidig som jeg var fleksibel på akkurat hvilken bransje jeg så etter en jobb innenfor. I Fjellregionen opplevde jeg at det ikke var utlyst så mange relevante stillinger i perioden jeg begynte å se meg om etter jobb ved slutten av studiene. Jeg hadde tidligere hørt om Fjelltrainee-ordningen og søkte på denne i håp om at det kanskje fantes flere arbeidsmuligheter enn de som var offentlig utlyst. Det viste seg heldigvis å stemme!»
I prosessen med å søke Fjelltrainee fikk Øyvind hjelp og støtte fra Rørosregionen Næringshage:
«Jeg var i kontakt med næringshagen i forbindelse med søknaden til Fjelltrainee og de holdt meg kontinuerlig oppdatert på hvilke muligheter som kunne være aktuelle innenfor arbeidsmarkedet. De var i kontakt med aktuelle arbeidsgivere som kunne tenke seg å ta inn en trainee innen mitt fagfelt, og oppdaterte meg på denne prosessen underveis. En av disse arbeidsgiverne var næringshagen selv, og det ble til slutt de som var mest aktuelle.
Søknadsprosessen kan være krevende for en nyutdannet uten stor arbeidserfaring å vise til. Det å få muligheten til å søke seg inn via et system som setter nettopp nyutdannede i fokus er virkelig en stor fordel!»
Magnus sin vei til Røros gikk gjennom et praksisopphold som en del av masterstudiet og muligheten til å få støtte til dette oppholdet gjennom DistriktForsk:
«Jeg har vokst opp i distriktet selv, og ser verdien av å bruke kunnskap i og for distriktene. Masterstudiet mitt legger opp til at en kan ta en arbeidslivsrettet masteroppgave i samarbeid med bedrifter. Rørosregionen Næringshage er en av praksispartnerne instituttet har hatt samarbeid med over flere år, og som jeg hadde hørt mye godt om fra tidligere studenter. Det er en fantastisk mulighet å skrive masteroppgave i tett samarbeid med næringslivet i en spennende region! Jeg har også fått god hjelp av medarbeidere på huset til å utforme søknad til oppgavestøtte hos DistriktForsk som støtter slike oppgaver.»
Fakta om DistriktForsk – Studentoppgaver:
Målet med ordningen er at flere studenter ved universiteter og høyskoler i Trøndelag skal samarbeide med bedrifter og kommuner i Trøndelag (utenfor Trondheim) for at disse i større grad skal bruke FoU i sitt innovasjonsarbeid. Bachelor- eller mastergradsstudenter som skriver oppgave sammen med en virksomhet i Trøndelag kan søke om oppgavestøtte inntil kroner 10.000 per oppgave.
Fra teori til praksis
Begge beskriver en lærerik og variert hverdag. Øyvind jobber som trainee med prosjekter innen blant annet bærekraft, organisasjonsutvikling og kultur.
«Overgangen fra studier til praksis har gått overraskende fint. Jeg opplever at teorien fra studiet kommer til nytte, og at jeg får brukt den faglige kompetansen i hverdagen. Samtidig lærer jeg mye nytt om hvordan næringslivet i regionen fungerer.»
Magnus har hatt fire intensive uker med praksis, og har fått være tett på flere prosjekter.
«Jeg har jobbet mest med Green Flyway-prosjektet, der jeg har bidratt med idéarbeid sammen med prosjektledelsen. Jeg har også fått bidra inn i arbeidet med Fjelltrainee-ordningen og vært flue på veggen i flere møter. Det har vært utrolig spennende å se hvordan næringshagen fungerer i praksis – og jeg føler virkelig at mine innspill blir lyttet til.»
Fremtiden i Fjellregionen
Når vi spør hva fremtiden bringer, er begge optimistiske – men åpne for ulike veier videre.
Øyvind ser for seg en karriere der han får kombinere prosjektarbeid, utvikling og samarbeid på tvers av bransjer – og aller helst i Fjellregionen:
«Jeg vokste opp på Røros, og kjenner at det etter nesten ti år var på tide å vende nesa hjem mot Fjellregionen. Noe av motivasjonen med å flytte hjem var den unike kombinasjonen av nærhet til naturen i tillegg til et rikt kulturliv. Dette er svært viktig for meg, og gjør at tilbakeflytting etter noen år ute var svært aktuelt. Jeg har flyttet hit sammen med samboer og hund og vi har også kjøpt oss et hus på Røros og gleder oss til tiden fremover!»
Magnus smiler og legger til:
«Etter endt studie håper jeg å finne en jobb der jeg kan kombinere menneskekontakt med innovasjon og utvikling. Om jeg ender som rørosing, trønder eller hjemvendt ranværing gjenstår å se, men at erfaringen fra Røros kommer til å bli verdifull, det er jeg helt sikker på!»
Vi i Rørosregionen Næringshage er glade for å ha både Øyvind og Magnus med på laget – to unge fagfolk som viser hvordan samarbeid mellom akademia og næringsliv kan skape ekte verdier for regionen.
Er du også interessert i å ta inn en trainee i din bedrift for å styrke laget? Bli traineebedrift i dag! Les mer her og ta kontakt!
Vellykket beredskapsuke med droner på Røros
Øyvind Hånes
To dager med droner, beredskap og teknologi for fremtiden
10. og 11. september 2025 ble Beredskapsuka arrangert på Røros. Arrangementet var en to-dagers konferanse i regi av Rørosregionen Næringshage, Røros kommune og Interreg-prosjektet Green Flyway. I løpet av disse to dagene ble det samlet et bredt spekter av aktører fra både offentlig og privat sektor, med kompetanse og erfaring innen droneteknologi, luftfart, helse, omsorg og beredskap. Formålet med samlingen var å sette fokus på hvordan droner kan brukes i ulike områder innen arbeid knyttet til helse, omsorg og beredskap i både urbane og rurale strøk.
Beredskapsuka – et viktig møtepunkt for innovasjon i beredskap
Green Flyway har pågått siden 2019, med aktivitet på både norsk og svensk side av grensen. Beredskapsuka var en viktig samling for å vise frem teknologien og dele kunnskap og innsikt for å sikre bedre forståelse for bruk av droner i kommunal sektor.
– Jevnlige møtepunkter som Beredskapsuka er viktig for at relevante aktører får muligheten til å møtes, snakke sammen, vise hva de holder på med og ha gode diskusjoner rundt hvordan vi kan jobbe sammen fremover med droneteknologi og beredskap.
– Endre Sandbakken, prosjektleder i Green Flyway og rådgiver i Rørosregionen Næringshage.
Hva er målet med Beredskapsuka?
Hovedformålet med Beredskapsuka er å vise hvordan teknologi, spesielt droner, kan brukes i beredskapssammenheng. Gjennom foredrag, diskusjoner, og live-demonstrasjoner, fikk deltakerne muligheten til å lære mer om hvordan droner kan effektivisere arbeidet til både redningsarbeidere og kommunal sektor. Arrangementet la også vekt på erfaringsdeling, og fungerte som en møteplass for aktører fra flere sektorer, inkludert helse, teknisk drift og beredskap.
Hvorfor er dette viktig?
I en tid med økende behov for effektiv beredskap, har teknologi blitt en nøkkelfaktor i å møte fremtidens utfordringer. Droner, i kombinasjon med annen innovasjon innen GPS- og kamera-teknologi, gir et stort potensial for å forbedre beredskapsarbeidet. Beredskapsuka er derfor viktig både for å øke forståelsen av dronenes rolle i beredskap og for å legge grunnlaget for et videre samarbeid mellom offentlige og private aktører.
Hvor går veien videre?
Skal droner og autonome luftfartøy bli en naturlig del av offentlig sektor og beredskap, må de integreres i luftrommet på en sikker og kontrollert måte. Green Flyway tar nå store steg mot å etablere en av Europas mest fremtidsrettede testarenaer. Under Beredskapsuka 2025 fikk deltakerne oppleve hvordan regelverk, luftromskontroll og teknologi møtes i praksis. Demoer med DJI Dock 3, BVLOS-flyvninger, VLOS-flyvninger med lærlinger fra Ringebu kommune og dronepiloter fra Trondheim kommune. I tillegg fikk selskapet AirDodge vist frem sitt U-space/UTM-system. Til sammen ga dette en forsmak på hvordan fremtidens dronetrafikk kan styres sikkert og effektivt.
Kan kommuner ta en rolle i utviklingen av droneteknologi?
Et viktig element i etableringen av testarenaen er kompetanseutvikling. Røros videregående skole og Rørosreginonen Næringshage er allerede i gang med å kartlegge mulighetene for kursing og sertifisering av dronepiloter, og flere aktører viser interesse for å bidra til å bygge opp et kompetansemiljø rundt droner og autonome luftfarttøy i regionen. En vellykket testarena er avhengig av interesserte aktører som vil ta den i bruk og vi i Rørosregionen Næringshage heier på kommuner som Ringebu og Trondheim som er fremme i skoene på dette området. Det er likevel alltid plass til flere interesserte aktører, og vi håper på fler samarbeid i tiden som kommer.
Meld deg på nyhetsbrevet
Følg med på hva som skjer i Rørosregionen Næringshage. Få med deg aktuelt stoff og hold deg oppdatert på kurs, seminarer og frokostmøter.
