Bærekraftsrapportering

Bærekraftsrapportering handler om å samle informasjon og skaffe data om bedriftens miljøpåvirkning, sosiale forhold og økonomiske aspekter. I 2022 vedtok EU nye regler kalt Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), som kan ha påvirke hvordan bedriften må håndtere bærekraftsdata.

Disse reglene gir retningslinjer for rapportering av bærekraftsinformasjon og kan derfor påvirke hvordan organisasjoner kommuniserer sitt arbeid innen bærekraft.

En bærekraftsrapport gir interessenter, som investorer, ansatte, kunder, leverandører og samfunnet generelt, innsikt i hvordan organisasjonen håndterer sitt ansvar innenfor bærekraftsområdet.

Den kan inneholde informasjon om en rekke temaer.

Miljøpåvirkning

Data om organisasjonens bruk av ressurser, utslipp av klimagasser, avfallshåndtering og andre miljøpåvirkninger.

Sosiale forhold

Informasjon om ansattes velferd, mangfold og inkludering, arbeidsforhold, helse og sikkerhet, samt samfunnsengasjement og bidrag.

Økonomiske resultater

Økonomiske aspekter av bærekraft, for eksempel investeringer i bærekraftige prosjekter, økonomisk støtte til samfunnsutvikling og langsiktig økonomisk levedyktighet.

Styring og praksis

Beskrivelse av organisasjonens styringssystemer og praksiser knyttet til bærekraft, inkludert policyer, mål, strategier og prosesser.

Bærekraftsmål og fremgang

Mål organisasjonen har satt seg for å forbedre bærekraftsytelsen, samt rapportering av fremgang mot disse målene over tid.

Bærekraftsrapportering kan følge internasjonale standarder som GRI (Global Reporting Initiative), ISO 26000, eller retningslinjer fra organisasjoner som FN Global Compact.

Disse rammeverkene gir struktur og veiledning for organisasjoner som ønsker å kommunisere sin bærekraftsinnsats på en systematisk og sammenlignbar måte.

Åpenhet og nøyaktighet er nøkkelprinsipper i bærekraftsrapportering, og organisasjoner som praktiserer dette gir interessentene et helhetlig bilde av sitt bærekraftsarbeid.