Interreg prosjektet Green Flyway 2.0 er nå midt i en intensiv testperiode som strekker seg fra 1. oktober til 1. desember. Testene involverer systematisk bruk av droner for matlevering til eldre som bor hjemme, noe som er helt unikt i Norge. Målet med testperioden er å undersøke om droner kan bidra til å effektivisere hjemmetjenester ved å erstatte tradisjonelle billeveranser.

Testing under utfordrende forhold

De første ukene av testingen har vist at dronene klarer å utføre mange av oppgavene sine som planlagt, men prosjektet har også møtt på uforutsette utfordringer. Vind er en faktor som påvirker både flytid og leveranse og så langt er omtrent halvparten av flyvningene kansellert på grunn av vind. I tillegg har tekniske problemer ført til at én leveranse har blitt kansellert. Dette gir oss verdifull læring og sier noe om begrensninger som finnes.

Teknologiske justeringer og sikkerhet

For å sikre en trygg testperiode, har Røros kommune og Rørosregionen Næringshage, en ansatt på de utvalgte landingsplassene i Glåmos og Brekken når det skjer en vareleveranse. Dette er et krav og det vil fungere på samme vis igjennom hele perioden. Dette er viktig for å overvåke leveransene og sikre at alt går som planlagt. Personen på landingsplassen er i kontakt med dronepiloten gjennom siste del av flyvningen, for å sikre området på bakkenivå. Det er satt en sikkerhetsavstand på 30 meter. I tillegg til å overvåke dronene på bakkenivå, har tilbakemeldinger fra beboerne som mottar matlevering vært viktig. Alle som deltar i testen gir oss fortløpende tilbakemeldinger, ikke bare på hvordan maten leveres, men også på selve tjenesten og opplevelsen av å motta mat via drone.

Ulike reaksjoner fra innbyggerne

Responsen fra innbyggerne har vært variert. Mange er positive til å prøve ut en ny tjeneste som kan gjøre hverdagen enklere for både dem selv og helsearbeidere. Enkelte har uttrykt begeistring over hvor raskt og effektivt leveransene skjer, og ser frem til hvordan denne teknologien kan brukes i større skala i fremtiden.

På den andre siden har enkelte mottakere uttrykt skepsis. Lyd fra dronene er blitt nevnt, og noen har stilt spørsmål ved nytteverdien av dronene sammenlignet med tradisjonelle leveranser. Slike tilbakemeldinger er viktig for oss i evalueringen av prosjektet, da den viser at teknologi må tilpasses befolkningens behov og forventninger.

Vind og tekniske utfordringer

En av de største utfordringene så langt har vært værforholdene. Røros er kjent for sitt kalde og vindfulle klima, og dette har vist seg å være en faktor som påvirker dronenes kapasitet. Spesielt vind har vært utfordrende, noe som har ført til kanselleringer. Til tross for dette, har dronene stort sett fungert etter planen.

Denne typen utfordringer gir oss verdifull innsikt i hvordan droner må tilpasses lokale forhold, spesielt når det gjelder vær og terreng. Teknologien må være robust nok til å håndtere krevende forhold, og vi jobber tett med droneoperatøren Aviant for å gjøre nødvendige justeringer underveis.

Besøk av 110 sentralen Midt Norge IKS
I forbindelse med Greenflyway 2.0 har vi kommet i kontakt med Sverre Hogstad som er basesjef ved 110 sentralen i Trondheim. Han og hans team har et stort engasjement for droner, små og store. Skal man lykkes med droner, er det viktig å vise spennet i bruksområder og hvilke type droner som finnes og som brukes. 110 sentralen ønsker å teste ut DJI Dock2 løsningen som skal testes i løpet av testperioden. Slike tester er viktig, for å belyse hvor og hvordan vi kan ta i bruk fremtidens teknologi.

Veien videre

Til tross for enkelte utfordringer har Green Flyway 2.0 allerede gitt oss verdifulle læringspunkter om hvordan droneteknologi kan bidra til å effektivisere hjemmetjenester. Vi er fortsatt i starten av testperioden, men de innledende resultatene viser et klart potensial for å bruke droner i helsesektoren – spesielt i områder som Røros, hvor avstander gjør at tradisjonelle leveranser er tid- og ressurskrevende.

Med videre testing vil vi fortsette å samle data som kan gi et mer detaljert bilde av dronenes ytelse, og hvordan de kan forbedres for å møte fremtidens behov.

Igjennom testing finner vi svar på hvordan utfordringer løses i fremtiden.