Slik blir du miljøsertifisert [komplett guide]

• Som Miljøfyrtårn må sertifiseringen godkjennes på nytt hvert 3. år.

• En fordel med miljøfyrtårnsertifiseringen er at i tillegg til å være et kvalitetsstempel overfor kunder og samarbeidspartnere er det også et styringssystem.

• Med Miljøfyrtårn får du hjelp til å systematisere utviklingsarbeidet i bedriften din, og det blir lettere å se hvilke tiltak det er lurt å prioritere.

Du får også et datagrunnlag og mulighet til å se hvordan arbeidet gir uttelling over tid.

Å være miljøsertifisert innebærer at en bedrift har blitt vurdert av en ekstern tredjepart, som har bekreftet at virksomhetens miljøstyringssystem oppfyller kravene som gjelder. Formålet med et slikt system er å sikre at virksomheten arbeider aktivt for å redusere egne miljøavtrykk.

I Norge er de mest anerkjente miljøsertifiseringsordningene Miljøfyrtårn, ISO 14001, og EMAS. Disse ordningene krever at virksomheter innfører solide rutiner og dokumentasjon på sitt miljøarbeid, herunder miljøpolitikk, klare målsettinger og detaljerte handlingsplaner.

Miljøfyrtårn er en norsk sertifiseringsordning som hjelper bedrifter med å sette i gang bærekraftige tiltak på områder som energibruk, avfallshåndtering, innkjøp og transport.

Ordningen gir bedriftene verktøy for å arbeide systematisk med miljøforbedringer, og det kan også gi et betydelig konkurransefortrinn ved offentlige anbud.

I tillegg får bedrifter som er Miljøfyrtårn-sertifisert konkrete anbefalinger for hvordan de kan redusere kostnader, blant annet gjennom bedre bruk av ressurser og energisparing.

En miljøsertifisert virksomhet har fått bekreftet at de overholder bestemte standarder for miljøstyring. Dette gir virksomheten større troverdighet og en mulighet til å demonstrere sitt miljøengasjement overfor kunder, partnere og samfunnet.

Ved siden av Miljøfyrtårn er sertifiseringer som ISO 14001 og EMAS også vanlige i Norge, og begge disse krever et velfungerende system for kontinuerlig overvåking og forbedring av miljøprestasjonene.

• Miljøledelse handler om å innføre systematiske rutiner som hjelper bedrifter med å håndtere sin påvirkning på miljøet.
• Dette innebærer å kartlegge hvilke aspekter ved virksomheten som har størst negativ effekt på miljøet, sette mål for forbedringer, og implementere tiltak som reduserer forbruk av ressurser og utslipp.
• Målet er å sikre at miljøhensyn ses på i alle ledd av bedriftens hverdag, fra produksjon til innkjøp og avfallshåndtering.

Miljøsertifisering fungerer som en offisiell bekreftelse på at bedriften har et godt implementert miljøledelsessystem som følger internasjonalt anerkjente standarder som ISO 14001 eller EMAS.

Når en virksomhet blir miljøsertifisert, beviser den at den arbeider systematisk med bærekraft og kontinuerlig forbedring. Dette gir virksomheten et konkurransefortrinn, da kunder, partnere og myndigheter kan stole på at miljøhensyn blir prioritert.
Fordelen med miljøledelse er at det gir virksomheter en konkret måte å oppnå bedre miljøprestasjoner på. Det styrker også bedriftens omdømme, og kan bidra til økt lønnsomhet gjennom mer effektiv ressursbruk og redusert avfall. Miljøsertifisering gjør at bedriften kan dokumentere sitt miljøarbeid, noe som kan være avgjørende i både nasjonale og internasjonale markeder.

Med andre ord er miljøledelse selve prosessen med å jobbe mot miljømål, mens miljøsertifisering er beviset på at dette arbeidet er grundig og systematisk.

Miljøfyrtårn-virksomheter har gjennomført sertifiseringen og innført en rekke tiltak for å minimere sitt miljøavtrykk. Dette kan inkludere alt fra energieffektivisering til bedre avfallshåndtering.

I hele landet er det nå over 6600 virksomheter som har oppnådd denne sertifiseringen, og mange av dem opplever fordeler som reduserte kostnader, forbedret omdømme og styrket konkurransekraft.

Samlet sett gir miljøsertifiseringer bedrifter et strukturert rammeverk for å arbeide målrettet med miljøforbedringer. Dette kan bidra til å styrke bedriftens bærekraftige profil og posisjon i markedet.

I forberedelsene med å bli Miljøfyrtårn må du bruke en godkjent Miljøfyrtårn-konsulent. Konsulenten kjenner godt til kriteriene og Miljøfyrtårnportalen, og kan gi veiledning om hvordan du innfører et miljøledelsessystem som passer virksomheten din.

I Rørosregionen Næringshage har vi to godkjente miljøfyrtårnkonsulenter og vi kan hjelpe deg i arbeidet.

1. Hva er fordelene med å være miljøsertifisert?

Miljøsertifisering gir en rekke fordeler for bedriften din. Først og fremst bidrar det til et sterkere omdømme, noe som kan bygge tillit blant kunder og samarbeidspartnere. Videre kan det gi et konkurransefortrinn, særlig i anbudssituasjoner der miljøhensyn er viktig. Sertifisering kan også redusere risikoen for å bryte miljølover og forskrifter, og samtidig åpne for kostnadsbesparelser gjennom mer effektiv ressursbruk og redusert energiforbruk. Totalt sett signaliserer en miljøsertifisering at bedriften tar ansvar for sitt miljøavtrykk, noe som igjen kan øke kundelojaliteten.

2. Hvilke sertifiseringsordninger er mest utbredt i Norge?

I Norge er de tre mest brukte miljøsertifiseringene Miljøfyrtårn, ISO 14001, og EMAS. Miljøfyrtårn er spesielt tilpasset små og mellomstore virksomheter, mens ISO 14001 og EMAS er mer omfattende og internasjonale standarder, som krever strengere rapporterings- og oppfølgingsrutiner. Disse sertifiseringene er veletablerte og hjelper bedriften din med å systematisere miljøarbeidet.

3. Hvordan kan miljøsertifisering styrke bedriftens omdømme?

Miljøsertifiseringen du gjennomfører kan gi et betydelig løft for bedriftens omdømme. Det viser at virksomheten din tar miljøansvar på alvor. Når du er miljøsertifisert kan bedriften bevise overfor kunder, leverandører og samarbeidspartnere at de følger strenge bærekrafts kriterier. Forskning viser at mange miljøsertifiserte virksomheter opplever en markant forbedring av sitt omdømme etter at sertifiseringen er oppnådd.

4. Hva koster det å bli miljøsertifisert?

Kostnadene ved miljøsertifiseringen varierer avhengig av bedriftens størrelse og kompleksiteten til den valgte sertifiseringsordningen. For noen bedrifter kan det innebære en investering i tilrettelegging og implementering av nye rutiner, men på lang sikt kan miljøsertifisering ofte føre til reduserte kostnader, blant annet gjennom energieffektivisering, bedre avfallshåndtering og optimalisert ressursbruk.

5. Hvor ofte må en bedrift gjennomføre resertifisering?

For sertifiseringer som Miljøfyrtårn og ISO 14001 må virksomhetens vanligvis sertifiseres på nytt hvert tredje år. Dette innebærer en ny vurdering av bedriftens miljøprestasjoner, for å sikre at de fortsatt oppfyller de gjeldene kravene. Denne regelmessige evalueringen sikrer at virksomheten fortsetter å forbedre miljøarbeidet sitt over tid.

6. Hvem kan Rørosregionen Næringshage hjelpe med miljøsertifisering?

Næringshagen hjelper bedrifter med miljøsertifisering i hele regionen vår, Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Rendalen. Ta kontakt med oss for mer informasjon.