Lasskjøring er minst like gammel som vintermarkedene som er omtalt i Snorre-sagaene. Funn fra Lendbreen i Innlandet avdekker hesteutstyr som sleder, snøtruger til hest datert 200 år e.Kr., kranier, høvre og hestemøkk som er mellom 800 -1200 år gammel. Pelser og luene lasskjørerne bruker er dokumentert tilbake til 1400 tallet. Det er en flere tusen år gammel transporttradisjon som kan regnes å ha vart frem til tog og bil tok over varetransporten rundt 1950.

Gjennom et forprosjekt, har ForbondeUnionen, sett nærmere på hva som skal til for å samle og systematisere dokumentasjon og kunnskap og lasskjørerkulturen. ForbondeUnionen er forkjører og lasskjørerlagene sitt felles organ og består av består av Foreningen Forbonden Kløvsjø, Dalarne-Femund Forkjørerforening, Nord-Østerdal Lasskjørerlag, Trøndelag Kjørelag, Hestkjørere fra Tydal, Hedemarken Lasskjørerforening, Fron Kjørelag og Selbu Lasskjørerforening. Formålet for foreningen er å være en felles arena for kjørelag der interessen for den gamle forbonde- og lasskjørerkulturen er grunnpilaren.

Forprosjektet hatt navnet «Vinterarv» og er finansiert av Innlandet og Trøndelag fylkeskommuner, samt midler fra Verdensarvrådet. Næringshagen har hatt rollen som prosjektleder på vegne av unionen.

Kulturarv inn i moderne tid

Videre fremdrift og klare mål er å få forbonde- og lasskjørerkulturen innskrevet på listen over immateriell kulturarv. Samtidig er formidling av forbonde- og lasskjørerkulturen til et bredt publikum et viktig mål. Det er et ønske at denne kulturen igjen skal bli levende for publikum og næringsliv gjennom aktivt bruk og kjennskap.

Ifølge norsk reiselivsstrategi fra 2021, ligger det et uforløst potensial innen kulturturisme, kontakt med lokalsamfunn og matopplevelser. Innenfor kultur- og opplevelsesnæring er det å bruke
lasskjørerkulturen som utgangspunkt for næringsutvikling og peke på mulige spin-off med kulturen som utgangspunkt. Vauldalen Fjellhotell på Røros bruker kulturen aktivt i sine produkt og ligger til grunn i deres utvikling. Flere reiselivsaktører, har sin største aktivitet runde Rørosmartnan, som er den største møteplassen for lasskjørerkulturen. Men det ligger uutnyttet potensiale blant andre næringer.

FORBØNDER OG LASSKJØRERE

Det fantes ikke farbare veier i store deler av skandinavia før på slutten av 1800-tallet. Før det(og en god periode etter) var man avhengig av de såkaldte vinterledene for å frakte varer. Det oppsto en egen kultur blant de som kjørte langs disse ledene, med mat, klær, musikk osv. De fraktet livsnødvendige varer, og var bærebjelken i samfunnet. Denne kunnskapen er i ferd med å gå tapt da det er få igjen av de som var lasskjørere eller bidragsytere langs vinterveien. Kunnskapen har blitt overlevert utøvende og muntlig i generasjoner. Det er behov for å samle og systematisere dokumentasjon og kunnskap om lasskjørerkulturen som immateriell kulturarv slik at den kan formidles og brukes aktivt av de forskjellige interessentene. Dokumentasjonen skal blant annet brukes til å søke lasskjørerkulturen inn på UNESCO-listen over immateriell verdensarv.